Nun Massacre

Nun Massacre (også kjent som Night of the Nun) er et overlevelsesskrekkspill fra Puppet Combo som henter frem den kantete, lo-fi estetikken mange forbinder med PS1-æraen. Du er fanget på en kostskole der en morderisk nonne patruljerer gangene, og stemningen gjør mye av jobben med å holde nervene i spenn.

Spillet passer best for deg som liker retroinspirert skrekk, sniking og korte, intense opplevelser, og som ikke trenger en omfattende historie for å bli dratt inn.

En kostskole som kryper under huden

Nun Massacre lykkes først og fremst med atmosfæren. Omgivelsene, lydbildet og utformingen av området jobber sammen for å skape en vedvarende uro, der du sjelden føler deg trygg. Kartdesignet er laget for å gjøre deg usikker, og det gir mange øyeblikk der du lytter mer enn du ser.

Sniking, flukt og en nonne som alltid presser på

Kjernen er et konstant spill mellom å bevege seg fremover og å holde seg skjult. Nonnens nærvær er mer enn pynt, hun angriper når hun får øye på deg, og hun kan også ligge i bakhold for å slå til når du minst venter det. Samtidig er det ofte mange steder å gjemme seg, så ren skjuling føles ikke nødvendigvis utilgjengelig. Det som heller kan skape friksjon, er at det tidvis er lett å miste retning og bli usikker på hvor du egentlig er.

Puslerier og nøkkelgjenstander uten stor fortelling

Spillet satser ikke på en dyp narrativ struktur. I stedet får du en mer direkte, spenningsdrevet flyt der du leter etter gjenstander og løser oppgaver for å låse opp rom og komme deg videre. Det gir en effektiv fremdrift, men betyr også at de som ønsker mye historie og bakgrunn, kan sitte igjen med mindre å hente.

Tydelige røtter i klassisk skrekk

Innflytelsen fra gamle sjangergiganter merkes i detaljene. Inventarsystemet minner om løsninger fra Silent Hill, og helsedisplayet har klare likhetstrekk med Resident Evil. For fans av klassisk overlevelsesskrekk gir dette en ekstra dose nostalgi, og det passer godt sammen med den rå visuelle stilen.

Kortvarig, og tidvis litt ensformig

Nun Massacre fungerer godt som en rask, ubehagelig tur gjennom mørke korridorer, men opplevelsen kan også føles overraskende kort. I tillegg kan mye av tiden gå til en gjentakende «gjemsel og jakt»-dynamikk, som ikke nødvendigvis holder seg like frisk hele veien. Premisset er også ganske velkjent, så du bør komme hit for stemning og spenning, ikke original fortellerkunst.